Arbeid på Heimdalen.

Vi har begynt å jobbe med Heimdal-motoren som tilhører Einar II. Denne har vi på verkstedet ved fartøyvernsenteret. Demonteringa har vist seg vanskelig ettersom delene var veldig hardt sammenskrudd, og koner og anleggsflater hadde rustangrep.

Konen på veivakslingen hadde ei dårlig anleggsflate, og en del rust hadde dannet seg i hulrommet mellom aksling og svinghjul. For å få løs svinghjulet måtte dette varmes opp, mens avdrager stod påmontert. Etter 7-8 forsøk lyktes vi omsider å få svinghjulet av. Når en varmer opp svinghjul for demontering er det viktig at hele emnet varmes jevnt opp, også den ytre banen. Hvis man slurver med dette risikerer man at støpegodset sprekker.

Veivakslingen på Heimdalen er forsynt med sfæriske rullelager. Disse skal skiftes ut. For å få disse av må også koblingsklokke og tannhjulsdrev for regulator og hydraulikkpumpe demonteres.

Her ser vi lagrene, tannhjulsdrevet og koblingsklokke med påmontert pumpepluns på eksenter.

Pumpeplunsen er demontert. Koblingsklokke og pumpe-eksenter i ett stykke. En avdrager er laget, og mutrene på bildet brukes til å dra koblingsklokka av akslingen.

På innsiden av koblingsklokka presser avdrageren mot akslingen.

Koblingsklokka satt også fast. Flere forsøk med varming måtte til før den ga seg. Også her er det viktig å varme hele emnet jevnt opp for å unngå at godset sprekker.

Akslingen bærer vitne om hvor dårlig kontakt det har vært mellom kon og koblingsklokke. Mye rust, og svært vanskelig å få demontert, - men den kom til slutt.

Så demonteres tannhjulsdrevet som driver regulator og hydraulikkpumpa.

De sfæriske rullelagrene måtte skjæres av - de satt dønn fast. De minste messingringene på bildet er tetningsringene mot veivhuset. Disse spennes ut med fjærer i forsenkningene i ringene. Ringene har sett-tapp, og fjærene spenner mot veivslyngene. Den store messingringen er smøreringen, som får olje fra smørehull i veivhuset, og leder denne opp til krumtappen. Smørepunktet i veivhuset er en rørstubb som kalles grisetryne på grunn av dens form. Denne stubben står inni smøreringen, og må derfor demonteres før veivhuset løftes av - ellers kan en skade både grisetryne og smørering.

Bunnramma har en del tæring i anleggene mot fundament. Her sliper vi bort dårlig gods. Vi har ikke bestemt oss for hvordan vi skal reparere dette - enten slaglodder vi på nytt gods og maskinerer, eller så fyller vi i med kjemisk metall.

Her er bunnramma smurt med Owatrol penetrerende olje, og varmet opp med varmepistoler som blåser inn i luftinnsugshullene. Ved tæringsflatene pipler det ut noe som kan se ut som salter, som krystalliserer seg, fra godset. Vi lot varmepistolene stå å blåse til denne piplinga opphørte, for så å slipe bort disse restene.

Til fjerning av maling og rust etc. bruker vi nå et produkt som heter "Strip-All". Dette kom i pulverform sammens med et oljefat og et varmeelement. Klikk på bildet for å se større versjon, slik at du kan lese bruksanvisninga.

Her er mellomstykket på vei ned i "Strip-All"-blandinga.

Delene ligger i "Strip-all" noen timer...

...mens varmeelementet holder temperaturen på omlag 60 grader celsius. Vi har laget hull for varmeelementet i lokket på oljefatet.

Mellomstykket etter fire timer i "Strip-All" og behørig skylling med vann.

Toppdekslet. Messingforinga for spreder og kjølvannsflensen inneholder zink, noe som gjør at en skal være forsiktig med hvor lenge disse delene blir liggende i "Strip-All". Etter fire timer i "Strip-all" kunne vi imidlertid ikke se noen forringelse av disse delene. Bronselegeringer som i hovedsak består av kobber og tinn tåler behandlinga bedre.

Innsugsluke før "Strip-all"-bad.

Innsugslukene og klemflensen. Ved innsugsventilene var det gummiklaffer - disse har imidlertid "Stip-All"-blandinga "spist opp".

Heimdal-deler klare for ei ekstra skylling og overflatebehandling.

Sylinderens øvre pakningsflate før ett bad i "Strip-All".

Pakningsflata etter "Strip-All"-bad. Vi kjørte hele sylinderen i badet, og skal gi den og andre deler med kjølekanaler en omgang til.