1. økt 2013, 11.- 22. mars

Årets første økt på Einar II startet i et vinterpreget Vardø. Oppholdet begynte med å rydde seg fram til hall og utstyr. Det ble heldigvis råd med maskinell snøryddingshjelp etterhvert. Planen for økten var i hovedsak å fortsette med planking av skroget. Det ble under oppholdet lagt omlag 100 meter ny hudplank.

 

Her gjøres steamkasse og kjele klar til bruk.

Dette var første tur til Einar II-prosjektet for vår nytilsatte mann, Håvard. Her finhøvles hudplanken før den skal i steamkassa.

De gamle hudplankene, samt opplysninger fra Arthur Andreassen, viste at båtbyggeriet som bygde Einar la plankene tett mot hverandre uten å høvle nat på kantene. Natene ble kun slått opp med drivjern før drevet ble satt i mellom plankene. Vi fulgte nesten samme prinsipp, men laget en ørliten skrå på kanten for lettere å entre natet med drevet. Hudplankene er tørre og gode og vil neppe åpne seg mye på skroget i vårtørka.

Her er en hudplank hentet ut av steamkassa.

Det gjelder å være snar i kulda, og få bøyd den på skroget mens den er varm.

Tight montering mot forrige hudplank er påkrevet.

 

Så skal det forsenkes og forborres.

Planken innfestes først mot stevnet.

 

 Så klemmes den fast mot spantene...

 ...og spikres fortløpende med 5 toms skipsspiker.

 Så er det fyllplank på oppbakkinga styrbord side.

 Varm plank i kald hall.

På en fyllplank er det ikke rom for tvinger. Tilpassinga må være så tett at planken sitter av seg selv.

 Omlag halvparten av hudplankene gjenstår etter denne økta.

Tidligere eier Arthur Andreassen følger opp arbeidet på hver økt vi utfører på Einar II. Det er stadig ny informasjon og hente fra Arthur. Her er det Endre Lund som følger oppmerksom med. På neste tur til Vardø skal også dekket påbegynes.

Sjette økt. 12. - 23. november 2012

Denne økten stod skandekk i fokus. Planen var å få lagt resten av fyllstykkene, felle de spesielle hakaplankene på hoveddekk og bakk, felle reim og drivreim, samt bolte skandekket. Vi hadde også som mål å legge skandekksplanken på bakken, men her venter vi med boltinga ettersom boltene skal gå gjennom de to ytterste dekksstavene.

Her følger noen bilder og beskrivelser fra arbeidet:

Alle fyllstykker på hoveddekk ble skiftet, bortsett fra ett på SB side som var bra nok til å brukes på nytt. Noen rekkestøttetopper var dårlige. Disse var tidligere kappet i plan med skandekket, men er nå kappet helt eller delvis i underkant av skandekket. Toppene må være gode slik at de tåler drivinga. De plassene hvor rekkestøttetoppene var dårlige er det altså nå lagt inn større fyllstykker.

Vi møtte her et typisk eksempel på konflikt mellom antikvariske retningslinjer og hva som er praktisk gjennomførbart. Ideelt sett ville det riktige vært å lage nye rekkestøtter, og kappet disse i nivå med resten av skandekket. Dette ville imidlertid vært uhensiktsmessig kostbart i forhold til de økonomiske rammene i prosjektet. Skandekket skal drives tett, klines inn med gummimasse og dekkes med aluminium, - fyllstykkene og rekkestøttetoppene vil således ikke synes når restaureringa er ferdig. Endringa skal selvfølgelig dokumenteres grundig i sluttrapporten.

De gamle hakaplankene var i rimelig god stand. Hele skandekket kommer som sagt til å bli skjules av både gummimasse og aluminiumsrekka. Vi valgte derfor å bruke de gamle delene i stedet for å lage nye. Dette sparte oss for en del arbeid i denne omgang, og resultatet er tilfredsstillende og i tråd med antikvariske retningslinjer.

Hakaplanken er ca. 70 – 75 mm tykk, og litt spesielle; - drivreimer og støttefjøler, som bærer endene på dekksstavene, er en del av samme emnet som hakaplanken. De gamle hakaplankene passet veldig fint inntil rekkestøttene, fasongen i båten har altså ikke endret seg da vi bøyde på den nye skandekksplanken. Hakaplankene er spikret i bjelkene med 5’’ skipsspiker. Det som nå gjenstår å finne ut, er om det er like enkelt å legge nytt dekk med utgangspunkt de gamle hakkene.

Endre lager mal til nye hakaplanker på bakken. De gamle hakaplankene på bakken var, som det meste i dette område, i svært dårlig forfatning. Vi har derfor valgt å lage nye hakaplanker her, med utgangspunkt i de opprinnelige. Disse er ca. 80 mm tykk.

Vi satt ut springlinjen etter målene, og slettet så spantetoppene i nivå med dekksbjelkene. Deretter sagde vi ut emnene etter mal av buen på inn- og utsida. Utsida med godt overmål pga. svaien.

Emnene ble felt ned over spantetoppene, og på innsida/undersida står det igjen ca. 6 cm drivreim som da er en del av emnet. Hakaplankene er spikret i bjelkene med 5’’ skipsspiker.

Hakaplankene på bakken er felt ned over spantetopper.

De samme hakaplankene er felt ned i bjelkene og utgjør således drivreim.

Etterhvert som dekket legges på bakkene skal dekksplankene felles i hakk på hakaplanken. Hakkene lages etterhvert som dekket legges.

Huden på bakk er 42 mm tykk, tynna ned til 36-38 mm mot framstevn. Om løsninga med denne kombinerte hakaplank, drivreim og understøtte for dekksplank, kunne Arthur fortelle følgende: Før båten ble forhøyet var det vanlig skandekkskonstruksjon på Einar II, med noe høyere skandekk enn dekk. Hemming Vellid Dalå startet slippvirksomhet på Bugøynes i 1945, og var opprinnelig utdannet møbelsnekker. Det var han som laget de spesielle hakaplankene på Einar II da den ble forhøyet med ti tommer av ham i 1948.

Reimene går fra bakkplanken til hakaplanken, de er saget ut i fasong. Disse smalner av mot endene og er felt med svai mot fyllstykkene. Største bredde er ca. 60mm, tynnet ned mot endene til ca. 45 mm mot bakken på bb-side. Bakover er reima ca. 55-60 mm på bb-side, mens den på sb-side er tynnet ned til ca. 40-45 mm i begge ender.

Drivreimene, som også går fra bakkplanken til hakaplanken, er felt ca. 2,5 – 3 cm ned i bjelkene. Største bredde er ca. 80 mm, tynna ned til ca. 40 - 45 mm i begge ender både på SB og BB.

Skandekk på hoveddekk er boltet med 12 mm galv. jern, klinket både på innside og på utside. Disse er forsenket på utside, men ikke på innside. Det er satt 1 bolt i hver fyllstykke. De gamle hakaplankene på hoveddekk var boltet med ½ ‘’ rundjern, disse hullene er nå plugget, og det er boret på nytt for 12 mm rundjern. På sb-side var boltene gjenga opp på innsida og mutter forsenket. Vi valgte å klinke alle bolter.

De gamle og de nye hakaplankene på bakken - de nye skal få hakk for dekksplanker etterhvert som dekket legges. Skandekksplanken på bakk er ikke boltet enda, da hver bolt her skal gå gjennom skandekk samt to dekksplanker innenfor, - dette må også gjøres etterhvert som dekket legges.

Skandekksplanken på fordekket er kommet på og innfestet.

Denne økta var det Joost, Endre og Ægir som var i Vardø.

Femte økt. 15. - 26. oktober.

I den femte økta stod dekksbjelkene på bakken i fokus. Målet var å rive resten av dekk og skandekk på bakken, og skifte/reparere bjelkene. Videre skulle skandekksplanken legges, og arbeidet med fyllstykkene på hoveddekk påbegynnes. Bakkplankene og bjelken under dem skulle også skiftes. Arbeiderne fra fartøyvernsenteret var denne gang; Endre Lund, Ægir Terjesson og Joost Koelman.

Arthur var som vanlig innom, og hadde som vanlig opplysninger om tidligere arbeider å komme med. Han kunne fortelle at motorrommet ikke var overflatebehandlet før ved motorbytte i 1972. Det ble da storvask ombord, og hele 12 kjeldresser gikk med i prosessen. Etter dette ble motorrommet malt, og "Roalds Farver" i Vardø skal vite hvilken maling som ble brukt.

Arthur fortalte også at stagbolten gikk av i 1979. Det hang 300kilos sekker med reker i lastebommen. Masta havna på styrhustaket, og både Arthur og kompisen ble truffet av jernbommen. Kompisen fikk en svær kul i skallen og Arthur ble slått i svime, "men ble ikke skadet" ... - Stagbolten som nå er på Einar II er kjøpt i Vardø.

Ifølge Arthur var leideren til lugaren hel, denne er nå saget av. Det stod hengsler på døra slik at den kunne løftes av. Videre sier Arthur at det var geifuspanel  oppå klavellene, innvendig i kappa - ovenfor det var det respatex hele veien rundt og i taket, - det var også montert et firkantet glass med lister rundt i kappa. Mellom stikkbjelkene var det karthyller hvor lokkene var av 1" plank, 1cm falset, men hengsler nede og vindusvrider oppe. Det stående geifuspanelet mellom øvre og nedre bjelkeveger er originalt, mens det er lagt et ekstra lag på bb-side mellom ovn og skap under nedre bjelkeveger og ned til benken - dette er, ifølge Arthur, ikke originalt. I samtaler med Arthur kom vi også inn på litt motor, - denne gangen påpekte Arthur ventilklaffene i Heimdalen - disse var av fettlær. Av noen regnes dette som et bedre system enn de sårbare fjærbladventilene.

Alle bjelker på bakk, inklusive stikkbjelker er nå skiftet, de var 10,5cm (4 gamle tommer) bred. Det var lagt inn div. forsterkninger av trykkimpregnert material som var råtten, disse har vi fjernet.

Cirka halvannen meter i forkant av øvre bjelkeveger helt forut på SB er reparert. Halve dimensjon er fjernet og en ny del lagt inn og spikra fast.

Klavellen i framkant av nedgangskappa var dårlig og er skiftet. Det lot seg gjøre ved å felle den nedenfra og oppover. Selve buen i den er ikke høvlet enda, da vi manglet su-høvel. Veggen/planken på framsiden må ut senere fordi det er råte i hjørnestolpen på SB-side. Ifm dette kan buen i kravellen høvles.

I løpet av økta monterte vi skandekksplank hele veien rundt. Dimensjonen på gammel hud er noe usikker blant annet pga. nedslipingen. Vi har valgt å holde oss til 50mm som utgangspunkt.

Noen av støtene er, og kommer til å bli, flytta på. Dette blant annet pga. tilstand på spant, lengde på plankene, og fordi det passer bedre ift. støtplan. Støtplanen oppdateres fortløpende underveis. Det er ikke støtbolter i Einar II.

Bakkplankene er 50mm tykk. De gamle bakkplankene er revet plank for plank, slik at vi skal kunne bygge dem opp igjen slik de var, det er ulike bredder på plankene og de er heller ikke jevne i endene. Etter at nedre planken var fjernet ble dekksbjelken under skiftet. Bakkplankene er montert med 5" spiker i endene og 3 klinka gjennomgangsbolter (12mm galv.), 1 på hver side av kappa og 1 i midten under døra, gjennom bjelken under bakkplanken.

Skott under bjelken under bakkplanken er spikret i spikerslag som igjen er spikret til bjelkens underside. Bjelken er fjernet og ny er montert. På lasteromsida var skottet kledd med panel, dette stammet fra tida etter at Einar II gikk ut av drift, og er derfor fjernet. Det var lagt en ekstra bjelke bakom og inntil bjelken under bakkplanken. Den må ha blitt lagt inn nedenfra da den bare så vidt hviler på bjelkevegeren, og heller ikke erspikret fast i den. Tilstanden på denne er ok, og den er lagt tilbake i båten. Bjelkene er boltet fast i hverandre med 12mm låsebolter (3 stk.). Denne ekstra bjelken var nokså fuktig, derfor er det nå smurt tjære mellom dem.

Her følger noen bilder fra arbeidet:

Endre tar ut mål/mal til skandekksplanken.

Den første nye skandekksplanken sages ut.

Planken er kommet ut av steamkassen, - her er det full fart for å få den på plass så fort som mulig.

Planken spikres til stevn.

Tvinger holder planken på plass til innfestinga er ferdig.

Fra rivinga av gavveln. Dørkarmer og pullere mm. er demontert. Ekstrabjelken er tatt ut, og den som vises på bildet er på vei ut for kopiering.

Endre og Ægir fester den siste skandekksplanken.

Fra riving av fordekket. Takpanelet i lugaren var råttent.

Bjelkene i fordekket var i dårlig forfatning.

Ægir jobber med fyllstykkene på hoveddekket. De opprinnelige rekkestøttene var saget av i dekksnivå, og skandekket kledd inn i aluminium. Rekkestøtta nede til venstre i bildet hadde et dårlig parti og ble lasket sammen med fyllstykket.

De opprinnelige dekksbjelkene på bb-side i fordekket før de byttes ut.

Endre har felt bjelkene mot bæreren, og spikrer fast.

Ægir jobber med fyllstykkene i akterskipet.

Målet for økta er oppnådd.

Bjelkene i fordekket er ferdig fellte og rettet av i ytterkant.

Så var vi ferdige for denne gang.