4. økt 2013, 2. - 13. desember.

Ivar og Håvard dro til Vardø for å jobbe videre på Einar II 2. desember. Målet var å få slettet resten av huden, bolting av bjelkevegere og påbegynt drivinga. Uka etter kom også Gunnar oppover for å dokumentere båten vha. fotogrammetri, samt ta endel mål og snakke litt med Arthur.

Håvard klinker en av de nye boltene i en av de opprinnelige bjelkevegerne fra før forhøyinga av båten.

Hudplankene har ikke høvlede nat, slik var den også opprinnelig.

Her er Ivar godt igang med å slette styrbordsida.

Før styrhuset ble sendt til Gratangen hadde Ivar og Håvard besøk av Arthur hvor han forklarte hvor ting var plassert i styrhuset. Arthur pekte og beskrev, mens Ivar skisserte plassering rundt om i styrhuset. Det meste av utstyret ble fjernet da Arthur "la inn årene" og avhendte båten.

9. desember kom også Gunnar fra fartøyvernsenteret til Vardø for å dokumentere båten ved hjelp av fotogrammetri, samt annen dokumentasjon. For å lykkes med fotogrammetri er det viktig at objektet har tilstrekkelig tekstur. Det bruker vi vanligvis å oppnå ved å sprøyte på vann iblandet kritt, og la det tørke. Denne gangen var det imidlertid så kaldt at vannet frøys i dysa på sprøyteflaska - vi måtte ty til skolekritt.

Håvard og Ivar driver dekk, mens Gunnar forbereder fotogrammetri av skroget.

Arthur kom på besøk nok en gang, og vi tok ham med på lunch i brakkeriggen. Her forklarer han detaljer om dekksutstyr på Einar II, og Ivar noterer.

Det er mye som er endret siden Arthur hadde båten. Her tegner og forklarer han hvordan strømtavla opprinnelig så ut, og Gunnar følger med.

Her er Gunnar i gang med å støvsuge spon på dekket. Det er godt for både drivinga og fotogrammetrien av dekk, som er hans neste gjøremål.

Ved hjelp av fotogrammetri kan man lage 3d-modell av objekter utifra bilder. For at dette skal fungere bra er det viktig at objektet ser mest mulig likt ut fra bilde til bilde. Dette var ei utfordring på Einar II fordi lyskildene var små, og dermed kastet skarpe skygger. Her måtte vi planlegge ruta godt for å få god overlapping mellom bildene, samtidig som vi måtte unngå at kamera, stativ og fotograf kastet skygge på området som ble fotografert. På grunn av kulden hadde vi også problemer med dogg på linsa når fotografen kom for nær apparatet - da var fjernkontrollen ekstra kjekk å ha.

Arthur fortalte at han som ungdom hadde irritert seg over at bingfjølene i lasterommet hadde sin faste plass ettersom de var av ulik lengde. Han ville ha det slik at alle fjølene var like lange, og passet overalt slik at han slapp å bruke unødig lang tid på å få dem på plass. På oppfordring fra faren laget han et slikt system, og Arthur var meget fornøyd med resultatet. I betongballasten i lasterommet finner vi spor etter stenderne han brukte.