4. økt 2013, 2. - 13. desember.

Ivar og Håvard dro til Vardø for å jobbe videre på Einar II 2. desember. Målet var å få slettet resten av huden, bolting av bjelkevegere og påbegynt drivinga. Uka etter kom også Gunnar oppover for å dokumentere båten vha. fotogrammetri, samt ta endel mål og snakke litt med Arthur.

Håvard klinker en av de nye boltene i en av de opprinnelige bjelkevegerne fra før forhøyinga av båten.

Hudplankene har ikke høvlede nat, slik var den også opprinnelig.

Her er Ivar godt igang med å slette styrbordsida.

Før styrhuset ble sendt til Gratangen hadde Ivar og Håvard besøk av Arthur hvor han forklarte hvor ting var plassert i styrhuset. Arthur pekte og beskrev, mens Ivar skisserte plassering rundt om i styrhuset. Det meste av utstyret ble fjernet da Arthur "la inn årene" og avhendte båten.

9. desember kom også Gunnar fra fartøyvernsenteret til Vardø for å dokumentere båten ved hjelp av fotogrammetri, samt annen dokumentasjon. For å lykkes med fotogrammetri er det viktig at objektet har tilstrekkelig tekstur. Det bruker vi vanligvis å oppnå ved å sprøyte på vann iblandet kritt, og la det tørke. Denne gangen var det imidlertid så kaldt at vannet frøys i dysa på sprøyteflaska - vi måtte ty til skolekritt.

Håvard og Ivar driver dekk, mens Gunnar forbereder fotogrammetri av skroget.

Arthur kom på besøk nok en gang, og vi tok ham med på lunch i brakkeriggen. Her forklarer han detaljer om dekksutstyr på Einar II, og Ivar noterer.

Det er mye som er endret siden Arthur hadde båten. Her tegner og forklarer han hvordan strømtavla opprinnelig så ut, og Gunnar følger med.

Her er Gunnar i gang med å støvsuge spon på dekket. Det er godt for både drivinga og fotogrammetrien av dekk, som er hans neste gjøremål.

Ved hjelp av fotogrammetri kan man lage 3d-modell av objekter utifra bilder. For at dette skal fungere bra er det viktig at objektet ser mest mulig likt ut fra bilde til bilde. Dette var ei utfordring på Einar II fordi lyskildene var små, og dermed kastet skarpe skygger. Her måtte vi planlegge ruta godt for å få god overlapping mellom bildene, samtidig som vi måtte unngå at kamera, stativ og fotograf kastet skygge på området som ble fotografert. På grunn av kulden hadde vi også problemer med dogg på linsa når fotografen kom for nær apparatet - da var fjernkontrollen ekstra kjekk å ha.

Arthur fortalte at han som ungdom hadde irritert seg over at bingfjølene i lasterommet hadde sin faste plass ettersom de var av ulik lengde. Han ville ha det slik at alle fjølene var like lange, og passet overalt slik at han slapp å bruke unødig lang tid på å få dem på plass. På oppfordring fra faren laget han et slikt system, og Arthur var meget fornøyd med resultatet. I betongballasten i lasterommet finner vi spor etter stenderne han brukte.

Første prøvestart av Heimdalen.

Første prøvestart av Heimdalen som tilhører Vardø-båten Einar II. Spissen er veldig fintfølende, og motoren ville ikke gå skikkelig før vi åpnet denne litt. Kjølevannspumpa var ikke skikkelig primet, så vi fikk ikke skikkelig kjøling på toppen og motoren ble stoppet omtrent der videoen ender. Ellers fungerte omstyring og kobling helt fint. Ved senere oppstarter har lyden fått en mykere karakter etter at vi har fått fylt alle kjølekapper skikkelig.




Nå begynner Heimdalen å ligne en motor

Ting begynner å komme på plass på Heimdalen. Regulatoren er overhalt, hydraulikkpumpa har fått en gjennomgang, og mellomakslingen er montert. Omstyringshydraulikken er under montering.

Nytt koblingslager i koblingsklokka. Dette sentrerer koblingshjertet i forhold til koblingsklokka, og skal hindre at mellomakslingen dreier med veivakslingen når motoren er koblet fra.

Sentrifugalregulatoren drives av tannhjul på veivakslingen.

Sentrifugalregulatoren under demontering. Fjæra til venstre strammer eller slakker på regulatorvektene ettersom hendelen skrus på. Et thrustlager sitter i overkant av dekselet. Rett ovenfor fjærene ser en knasten som slår mot et kulelager på en arm som driver dieselpumpa.

Lageret på armen til dieselpumpa ble skiftet.

Slitasjespor på knasten som bestemmer pumpeslaget. Regulatoren bestemmer hvor på den koniske kammen lageret på forrige bilde treffer.

Øvre opplagring av regulatoraksling er skiftet.

Thrustlageret som ligger oppi regulatorhuset var skadet, og ble utskiftet. Dimensjonene var litt uvanlige, men "ABRA" i Trondhjem hadde nytt. Vi har meget gode erfaringer med ABRA, - de skaffer det meste, og leverer kjapt.

Stein lager ei opplagring for å stø regulatorakslingen mot sideveis bevegelse i nerkant. Dette var en modifikasjon ettersom det opprinnelig var stål mot støpegods, og veldig slitt og revet.

Her er pumpeplunsen og pumpehusene kommet på plass. Stein pakker sb. pumpe.

Oversiktsbilde fra sb. side. Alle koblingspunkter for oljerør holdes tettet for å unngå at det kommer inn urenheter under arbeidet med motoren.

Settskruen for reimskiva har revet seg, og sporet er malt i for å unngå unødig korrosjon. Stein pusser reint.

Mellomakslingen med koblingshjerte er klar for montering.

Her er mellomakslingen med koblingshjerte kommet på plass. Hydraulikksylinderen for omstyringa er under montering. Under denne sitter en thrust-stopp på mellomakslingen som vises i bildet ovenfor. Denne er skrudd på, og ligger mot thrustlager som er montert i huset under hydraulikksylinderen. Vi ser også styretappen som skal innrette mellomakslingen i forhold til motoren. Det er hvitmetall-lager inn mot akslingen.

Pakningsflater renses for malingsrester.

Har er det lett å få assosiasjoner til tegneserieroboter. Heimdalen ser noget forfjamset ut. Den nedre luka er for inspeksjon og opprenskning.

Hydraulikkstempelet til omstyringa. Bolten har fått juling i enden, og noe av gjengene måtte dreies av.

Mutteren til bolten ovenfor måtte også utbedres.

For opprenskning av gjenger brukes ei gjengefil.

Avluftning og overløpsrør ved rammelagrene.

Denne armen regulerer drevet på regulatorakslingen opp og ned, og kan finstille tenningstidpunktet etter at tannhjulet er riktig plassert i forhold til veivaksling.

Hydraulikksylinder til omstyring.

Hydraulikksylinderen er honet pga. endel korrosjon.

I de to hullene innafor styretappen skal to smørekopper monteres. Den ene smører lageret mot mellomakslingen, og den andre smører thrustlageret. Her skal også deksel monteres på sidene av koblingsklokka. Arthur hadde tredørk over toppen av denne, og hadde fjernet den øvre delen av dekselet.

Pumpeplunsen er formet som en gaffel, og drives av eksenter på veivakslingen.

Brennstoffpumpa.

Inni dette huset skal akslingen på hudraulikkstempelet stå. På denne monteres omstyringsgaffelen. Staget som ligger på sida skal stå i forbindelse med hydraulikksentralen for omstyringa.

Tetningsring for hydraulikkstempel. Denne er byttet mot et annet materiale enn den opprinnelige, som var at et slags fibermateriale belagt med gummi.

Hydraulikksentralen for omstyringa er påmontert.

Her har vi tredd overføringa for omstyringa innpå mellomakslingen. Denne skal skrues til omstryingsgaffelen, og overfører bevegelsen til trekkstanga som vrir propellbladene via propellbosset. Overføringa skal skrues til trekkstanga i midten av klemflensen som forbinder mellom- og propellaksling.

Det blir en flott motor!

3. økt 2013, 16. - 27. september

Hovedfokuset på Einar II - prosjektet etter sommerferien, har vært å bygge opp Heimdal-motoren igjen. I september var det imidlertid klart for en ny økt i Vardø. Oppgaven denne gang var å legge dekksplank på bakk og hoveddekk. Prosjektleder Joost og Håvard stod for arbeidet.

Her er Håvard godt i gang på akterdekket.

Senterplanken akter er også mastefisk. Her prøves plasseringa mot dekkskravellen på casingens akterkant. Planken er 3 tommer tykk under masten. Nåværende aktermast er av stål, men vi ser hakk for to ulike plasseringer av tidligere master av tre.

Her overføres mål for markeringer av tidligere mastespor til den nye mastefisken.

Siste planken i akterdekket feller på plass.

Så står bakkdekket for tur. Håvard er i gang med tilpassing for første dekksplank på babord side.
Her ser vi tydelig planken i skandekket som fyller alle funksjoner. Den er både randplank/fyllplank, drivreim og hakaplank. Endene på dekksplankene får samtidig understøttelse i hakkene.

Hakkene skjæres ut med sirkelsag.

Bakkdekket er tilnærmet ferdigstilt.

Så er det bare å syle opp for denne gang. På neste økt skal skandekket drives og bekes så det er klart for å begynne med aluminiumsrekka.

Mer arbeid på motoren

Det går fremover med Heimdalen. Flere av delene er ferdig overflatebehandlet, og akslingen har fått påmontert nye rullelager.

Som vi var inne på i et tidligere innlegg i bloggen, gav vi de delene vi fikk oppi oljefatet, et bad i "Strip-All". Dette vidundermiddelet fungerer over all forventning, og er ifølge reklamen "satt sammen av alkalier og kompleksdannere i et nøyaktig avstemt forhold". I hht HMS-bladet består "Strip-All" i all hovedsak av Natriumhydroksid, som er det samme som kaustisk soda - men bladet nevner også andre bestanddeler, og balansen opp til 100% er ikke-klassifiserte stoffer eller under grensen for å tas med i HMS-bladet.

Svinghjulet ble pusset ned med stålbørst på vinkelsliper, da det var for stort til å få nedi oljefatet. Overflatebehandlinga ble gjort med et strøk Owatrol Penetrerende olje rett på godset, deretter Jotun-mønje iblandet en tredjedel Owatrol Penetrerende olje. Til slutt males utvendige flater med lysegrå (136) Jotun Pilot II-maling.

Her er vi ved et av de kanskje viktigste trinnene i restaureringa av Heimdalen - montering av nye rammelager. De nye lagrene har ankommet, og klargjøres her for montering. Lagrene varmes opp i oljebad på essa til omlag 100 grader celsius, her var vi oppe på 115 uten at oljen begynte å koke.

Oppvarminga gjør at godset i lageret utvider seg slik at den indre diameteren blir akkurat stor nok til at lageret kan tres innpå akslingen. Når lageret kjøles ned minker den indre diameteren, slik at lageret "krympes" fast på akslingen  Diameteren på akslingen er her 120mm. Dette er ei såkalt presspasning hvor indre diameter på lageret er opptil et par hundredels millimeter mindre enn akslingen - men vi monterer det ved bruk av varme her, siden det er viktig å ikke skade akseltappen. Ved krympepasning kan den indre diameteren være opptil en tiendedels millimeter mindre enn emnet den skal krympes på, men da må også emnet tas vesentlig høyere opp i temperatur. Forskjellene i diameter ved pasninger varierer etter størrelsen på emnene, men forholder seg til hvor mye godset utvider seg ved en gitt temperatur.

Her er begge lagrene kommet på.

Vi har bestemt oss for å bruke kjemisk metall til reparasjon av bunnrammas anleggsflater. Produktet vi velger denne gangen heter Belzona 1111, som skal være utmerket til denne typen reparasjoner.

Veivhuset skal få seg en tur eller to i Strip-All, og overflatebehandles både ut- og innvendig. Regulatoren og hydraulikkpumpa skal demonteres og gjennomgås. Vektene og andre deler skal funksjonstestes og kontrollmåles, og vi må muligens skifte lagrene på regulatoren. Disse delene skal også overflatebehandles, men vi vil demontere alle messingdeler før vi sender resten av godset i Strip-All-bad. Innvendig i veivhuset og bunnramma, og skinkene på veivakslingen, vil overflatebehandles med Jotamastic 87.