Fjerde økt, 17. - 25. september

Denne økta stod dekksbjelkene på hoveddekk i fokus. Vi rev resten av hoveddekk med skandekk og skftet/reparerte bjelkene. Vi slettet spantene i forskipet slik at det er klart for å legge skandekksplanken i neste økt.

Joost er i gang med riving av dekket mens Ivar og Ægir ordner med dimensjonshøvel og sponavsug..

Hele hoveddekket ble revet. Her ser vi klaveller og bærere under der hvor styrhuset skal stå. På Einar II er bjelkebærerne og klavellene ett og samme stykke tømmer.

Råte i lukeendebjelke.

Skade og gammel reparasjon på bb-side av aktre lukeendebjelke under styrhuskeisingen. Skaden har vært reparert ved at bjelken er doblet i akterkant.

På innsiden av bjelkebæreren var det lagt inn ei forsterkning

Samme skaden som de to forrige bildene, men her er den kombinerte bjelkebæreren/klavellen fjernet. Arthur kunne fortelle at de fikk denne skaden i 1969. Et mannskap på 4 var da på reketråling ved Fiskehalvøya (Kola), - ikke langt fra det som i etterkant viste seg å være en russisk u-båt havn. De fikk noe tungt i trålen, antagelig var dette en russisk lyttebøye. De prøvde alt de kunne for å berge bruket, og båten lå såpass at sjøen sto opp mot casingen. Belastningen var så stor at bjelken revna. Omsider gikk wiren av og de mistet bruket. Bjelken ble da reparert med en lask og en klamp på bb-side. I 1983 ble det lagt en ekstra bjelke inntil, og understøttet med jernstolpe på sb-side av luka. Den gamle bjelken ble hogget smalere, sannsynligvis var den råtten i bakkant i den delen som dekk hviler på mot luka. Dette ble gjort på Bugøynes slipp mens båten stod opp for påmontering av aluminiumsrekke og dekket var åpent. Bjelken i framkant av luka er 13,5 cm. Etter samråd med Arthur laget vi den nye bjelken i bakkant av luka også i den dimensjon.

De tverrgående klavellene er felt imellom og nedpå dekksbjelkene. Disse er skråskjært i endene slik at de låses av de langsgående.

Stikkbjelkene er tappet inn i bærer/kravellen med en rett tapp som er ca. 5cm høy og 4 cm dyp, på sb-side er tappen smalere enn stikkbjelkene (14mm på hver side). På bb-side er tappene like bred som stikkbjelkene. Stikkbjelkene er boltet til bjelkebæreren med bolter som er spikret på aktersiden av stikkbjelkene (ala lenningsbolter)

Vi lar stolpen som understøttet bjelken med skaden fra 1969 stå, den er felt inn i innredningen og har dessuten en historie å fortelle.

De gamle bjelkene brukes til å finne emner til nye, og kopieres.

Ægir lager ny stikkbjelke.

Lukeendebjelken i akterkant av styhuskeising tilpasses.

Ny bjelke sages ut.

Bærere og klaveller i motoromluka er i et. De er felt ned i bjelkene med enkel svalehale som ikke er skråskjært i underkant, men i vinkel til bæreren og rett ned.

Alle bjelkene i akterskipet (t.o.m. luke endebjelken i forkant av motorromluke) er skiftet. Stikkbjelkene på sb-side er skiftet, på bb-side er de gamle stikkbjelkene brukt på nytt.

Arthur følger med - det er utrolig moro at han er så interessert i prosjektet og har så mye å dele. Han kan Einar II ut og inn, og har et hav av historier å fortelle.

Stikkbjelkene er låst til bjelkevegerne med enkel svalehale, og spikret med 5" skipsspiker.

Den nye aktre lukeendebjelken og de nye kombinerte bærerne/klavellene. Til venstre ser vi også stolpen som støttet opp den gamle. Nå bærer den vel ikke stort annet en historien fra 1969.

Ivar er i gang med sletting av nye spant.

Under finslettinga brukes reier til å sjekke at pankene får godt anlegg.

Ivar stortrives i Vardø. Denne gangen hadde han med hundespannet sitt slik at han kunne få trent det i fritida, og kjøre under litt andre forhold enn hjemme i Gratangen.

En caps med stor solskjerm er fint verneutstyr når en må se godt hva en holder på med.

Tilstanden på bjelkene rundt lasteromsluka er betraktelig bedre. Samtlige stikkbjelker er ok. Det samme gjelder bærer/klaveller. Romluka er nok ikke den opprinnelige (vi får spørre Arthur om det), og det virker som noen ednringer er gjort i bjelkelaget siden det i bakkant av bakre lukeendebjelken er klampet på en bjelke i hele bredde av luka pluss litt til for å ha anlegg til dekksplankene. Denne "ekstra"-bjelken i bakkant av romluka var dårlig, og er skiftet. Den var spikret og har nå fått en 12mm bolt i begge ender (klinket på begge sider) og 3 stk. 5” skipsspiker i midten.

I framkant av fremre lukeendebjelken er det lagt en ekstra dekksbjelke. Denne er i furu. Den har bare litt anlegg på bjelkeveger og den er mest sannsynlig lagt inn nedenfra engang som forsterkning (dette skal vi også spørre Arthur om). Den aktre av denne doble lukeendebjelken var dårlig, og er nå skiftet. Den fremre av disse er ok.

Disse 2 bjelkene er boltet sammen med 3 stk. 12 mm bolter til klavellen. Romlukekarmene (alu) dekker boltene på innsiden, og de lot seg dermed ikke fjerne. De er kappet inntil kravellen. Den aktre (nye) bjelken er montert inntil klavellen med 3 stk. 15 cm franske skruer og den fremre (gamle) ekstra bjelken er montert med 2 stk. 12 mm bolt (klinket på begge sider), en på hver side av romluka (ca. 10cm ifra) og en 15cm fransk skru i endene, ganske nært bjelkeveger, samt 2 stk. 15cm fransk skruer i midten, imellom 12 mm bolter. Alle franske skruer er forsinket og skal få 35mm propper.

Luker og bjelkelag ble understøttet for ikke å miste fasong.

Riving av skandekk.

Dekksbjelken under bakkplanken er dårlig og må skiftes. Det samme gjelder selve bakkplanken.
Spantene i framskipet er slettet og i neste økt skal skandekksplankene legges. Etter det kan dekk på bakk fjernes, bjelkene skiftes, og deretter også bakkplanken. Vi velger å gjøre det i denne rekkefølgen for å sikre fasong i framskipet.