Sjette økt. 12. - 23. november 2012

Denne økten stod skandekk i fokus. Planen var å få lagt resten av fyllstykkene, felle de spesielle hakaplankene på hoveddekk og bakk, felle reim og drivreim, samt bolte skandekket. Vi hadde også som mål å legge skandekksplanken på bakken, men her venter vi med boltinga ettersom boltene skal gå gjennom de to ytterste dekksstavene.

Her følger noen bilder og beskrivelser fra arbeidet:

Alle fyllstykker på hoveddekk ble skiftet, bortsett fra ett på SB side som var bra nok til å brukes på nytt. Noen rekkestøttetopper var dårlige. Disse var tidligere kappet i plan med skandekket, men er nå kappet helt eller delvis i underkant av skandekket. Toppene må være gode slik at de tåler drivinga. De plassene hvor rekkestøttetoppene var dårlige er det altså nå lagt inn større fyllstykker.

Vi møtte her et typisk eksempel på konflikt mellom antikvariske retningslinjer og hva som er praktisk gjennomførbart. Ideelt sett ville det riktige vært å lage nye rekkestøtter, og kappet disse i nivå med resten av skandekket. Dette ville imidlertid vært uhensiktsmessig kostbart i forhold til de økonomiske rammene i prosjektet. Skandekket skal drives tett, klines inn med gummimasse og dekkes med aluminium, - fyllstykkene og rekkestøttetoppene vil således ikke synes når restaureringa er ferdig. Endringa skal selvfølgelig dokumenteres grundig i sluttrapporten.

De gamle hakaplankene var i rimelig god stand. Hele skandekket kommer som sagt til å bli skjules av både gummimasse og aluminiumsrekka. Vi valgte derfor å bruke de gamle delene i stedet for å lage nye. Dette sparte oss for en del arbeid i denne omgang, og resultatet er tilfredsstillende og i tråd med antikvariske retningslinjer.

Hakaplanken er ca. 70 – 75 mm tykk, og litt spesielle; - drivreimer og støttefjøler, som bærer endene på dekksstavene, er en del av samme emnet som hakaplanken. De gamle hakaplankene passet veldig fint inntil rekkestøttene, fasongen i båten har altså ikke endret seg da vi bøyde på den nye skandekksplanken. Hakaplankene er spikret i bjelkene med 5’’ skipsspiker. Det som nå gjenstår å finne ut, er om det er like enkelt å legge nytt dekk med utgangspunkt de gamle hakkene.

Endre lager mal til nye hakaplanker på bakken. De gamle hakaplankene på bakken var, som det meste i dette område, i svært dårlig forfatning. Vi har derfor valgt å lage nye hakaplanker her, med utgangspunkt i de opprinnelige. Disse er ca. 80 mm tykk.

Vi satt ut springlinjen etter målene, og slettet så spantetoppene i nivå med dekksbjelkene. Deretter sagde vi ut emnene etter mal av buen på inn- og utsida. Utsida med godt overmål pga. svaien.

Emnene ble felt ned over spantetoppene, og på innsida/undersida står det igjen ca. 6 cm drivreim som da er en del av emnet. Hakaplankene er spikret i bjelkene med 5’’ skipsspiker.

Hakaplankene på bakken er felt ned over spantetopper.

De samme hakaplankene er felt ned i bjelkene og utgjør således drivreim.

Etterhvert som dekket legges på bakkene skal dekksplankene felles i hakk på hakaplanken. Hakkene lages etterhvert som dekket legges.

Huden på bakk er 42 mm tykk, tynna ned til 36-38 mm mot framstevn. Om løsninga med denne kombinerte hakaplank, drivreim og understøtte for dekksplank, kunne Arthur fortelle følgende: Før båten ble forhøyet var det vanlig skandekkskonstruksjon på Einar II, med noe høyere skandekk enn dekk. Hemming Vellid Dalå startet slippvirksomhet på Bugøynes i 1945, og var opprinnelig utdannet møbelsnekker. Det var han som laget de spesielle hakaplankene på Einar II da den ble forhøyet med ti tommer av ham i 1948.

Reimene går fra bakkplanken til hakaplanken, de er saget ut i fasong. Disse smalner av mot endene og er felt med svai mot fyllstykkene. Største bredde er ca. 60mm, tynnet ned mot endene til ca. 45 mm mot bakken på bb-side. Bakover er reima ca. 55-60 mm på bb-side, mens den på sb-side er tynnet ned til ca. 40-45 mm i begge ender.

Drivreimene, som også går fra bakkplanken til hakaplanken, er felt ca. 2,5 – 3 cm ned i bjelkene. Største bredde er ca. 80 mm, tynna ned til ca. 40 - 45 mm i begge ender både på SB og BB.

Skandekk på hoveddekk er boltet med 12 mm galv. jern, klinket både på innside og på utside. Disse er forsenket på utside, men ikke på innside. Det er satt 1 bolt i hver fyllstykke. De gamle hakaplankene på hoveddekk var boltet med ½ ‘’ rundjern, disse hullene er nå plugget, og det er boret på nytt for 12 mm rundjern. På sb-side var boltene gjenga opp på innsida og mutter forsenket. Vi valgte å klinke alle bolter.

De gamle og de nye hakaplankene på bakken - de nye skal få hakk for dekksplanker etterhvert som dekket legges. Skandekksplanken på bakk er ikke boltet enda, da hver bolt her skal gå gjennom skandekk samt to dekksplanker innenfor, - dette må også gjøres etterhvert som dekket legges.

Skandekksplanken på fordekket er kommet på og innfestet.

Denne økta var det Joost, Endre og Ægir som var i Vardø.