I den femte økta stod dekksbjelkene på bakken i fokus. Målet var å rive resten av dekk og skandekk på
bakken, og skifte/reparere bjelkene. Videre skulle skandekksplanken legges, og arbeidet med fyllstykkene på hoveddekk påbegynnes. Bakkplankene og bjelken under dem skulle også skiftes. Arbeiderne fra fartøyvernsenteret var denne gang; Endre Lund, Ægir Terjesson og Joost Koelman.
Arthur var som vanlig innom, og hadde som vanlig opplysninger om tidligere arbeider å komme med. Han kunne fortelle at motorrommet ikke var overflatebehandlet før ved motorbytte i 1972. Det ble da storvask ombord, og hele 12 kjeldresser gikk med i prosessen. Etter dette ble motorrommet malt, og "Roalds Farver" i Vardø skal vite hvilken maling som ble brukt.
Arthur fortalte også at stagbolten gikk av i 1979. Det hang 300kilos sekker med reker i lastebommen. Masta havna på styrhustaket, og både Arthur og kompisen ble truffet av jernbommen. Kompisen fikk en svær kul i skallen og Arthur ble slått i svime, "men ble ikke skadet" ... - Stagbolten som nå er på Einar II er kjøpt i Vardø.
Ifølge Arthur var leideren til lugaren hel, denne er nå saget av. Det stod hengsler på døra slik at den kunne løftes av. Videre sier Arthur at det var geifuspanel oppå klavellene, innvendig i kappa - ovenfor det var det respatex hele veien rundt og i taket, - det var også montert et firkantet glass med lister rundt i kappa. Mellom stikkbjelkene var det karthyller hvor lokkene var av 1" plank, 1cm falset, men hengsler nede og vindusvrider oppe. Det stående geifuspanelet mellom øvre og nedre bjelkeveger er originalt, mens det er lagt et ekstra lag på bb-side mellom ovn og skap under nedre bjelkeveger og ned til benken - dette er, ifølge Arthur, ikke originalt. I samtaler med Arthur kom vi også inn på litt motor, - denne gangen påpekte Arthur ventilklaffene i Heimdalen - disse var av fettlær. Av noen regnes dette som et bedre system enn de sårbare fjærbladventilene.
Alle bjelker på bakk, inklusive stikkbjelker er nå skiftet, de var 10,5cm (4 gamle tommer) bred. Det var lagt inn div. forsterkninger av trykkimpregnert material som var råtten, disse har vi fjernet.
Cirka halvannen meter i forkant av øvre bjelkeveger helt forut på SB er reparert. Halve dimensjon er fjernet og en ny del lagt inn og spikra fast.
Klavellen i framkant av nedgangskappa var dårlig og er skiftet. Det lot seg gjøre ved å felle den nedenfra og oppover. Selve buen i den er ikke høvlet enda, da vi manglet su-høvel. Veggen/planken på framsiden må ut senere fordi det er råte i hjørnestolpen på SB-side. Ifm dette kan buen i kravellen høvles.
I løpet av økta monterte vi skandekksplank hele veien rundt. Dimensjonen på gammel hud er noe usikker blant annet pga. nedslipingen. Vi har valgt å holde oss til 50mm som utgangspunkt.
Noen av støtene er, og kommer til å bli, flytta på. Dette blant annet pga. tilstand på spant, lengde på plankene, og fordi det passer bedre ift. støtplan. Støtplanen oppdateres fortløpende underveis. Det er ikke støtbolter i Einar II.
Bakkplankene er 50mm tykk. De gamle bakkplankene er revet plank for plank, slik at vi skal kunne bygge dem opp igjen slik de var, det er ulike bredder på plankene og de er heller ikke jevne i endene. Etter at nedre planken var fjernet ble dekksbjelken under skiftet. Bakkplankene er montert med 5" spiker i endene og 3 klinka gjennomgangsbolter (12mm galv.), 1 på hver side av kappa og 1 i midten under døra, gjennom bjelken under bakkplanken.
Skott under bjelken under bakkplanken er spikret i spikerslag som igjen er spikret til bjelkens underside. Bjelken er fjernet og ny er montert. På lasteromsida var skottet kledd med panel, dette stammet fra tida etter at Einar II gikk ut av drift, og er derfor fjernet. Det var lagt en ekstra bjelke bakom og inntil bjelken under bakkplanken. Den må ha blitt lagt inn nedenfra da den bare så vidt hviler på bjelkevegeren, og heller ikke erspikret fast i den. Tilstanden på denne er ok, og den er lagt tilbake i båten. Bjelkene er boltet fast i hverandre med 12mm låsebolter (3 stk.). Denne ekstra bjelken var nokså fuktig, derfor er det nå smurt tjære mellom dem.
Her følger noen bilder fra arbeidet:
Endre tar ut mål/mal til skandekksplanken.
Den første nye skandekksplanken sages ut.
Planken er kommet ut av steamkassen, - her er det full fart for å få den på plass så fort som mulig.
Planken spikres til stevn.
Tvinger holder planken på plass til innfestinga er ferdig.
Fra rivinga av gavveln. Dørkarmer og pullere mm. er demontert. Ekstrabjelken er tatt ut, og den som vises på bildet er på vei ut for kopiering.
Endre og Ægir fester den siste skandekksplanken.
Fra riving av fordekket. Takpanelet i lugaren var råttent.
Bjelkene i fordekket var i dårlig forfatning.
Ægir jobber med fyllstykkene på hoveddekket. De opprinnelige rekkestøttene var saget av i dekksnivå, og skandekket kledd inn i aluminium. Rekkestøtta nede til venstre i bildet hadde et dårlig parti og ble lasket sammen med fyllstykket.
De opprinnelige dekksbjelkene på bb-side i fordekket før de byttes ut.
Endre har felt bjelkene mot bæreren, og spikrer fast.
Ægir jobber med fyllstykkene i akterskipet.
Målet for økta er oppnådd.
Bjelkene i fordekket er ferdig fellte og rettet av i ytterkant.
Så var vi ferdige for denne gang.
Fjerde økt, 17. - 25. september
Denne økta
stod dekksbjelkene på hoveddekk i fokus. Vi rev resten av hoveddekk med
skandekk og skftet/reparerte bjelkene. Vi slettet spantene i forskipet
slik at det er klart for å legge skandekksplanken i neste økt.
Arthur følger med - det er utrolig moro at han er så interessert i prosjektet og har så mye å dele. Han kan Einar II ut og inn, og har et hav av historier å fortelle.
Stikkbjelkene er låst til bjelkevegerne med enkel svalehale, og spikret med 5" skipsspiker.
Den nye aktre lukeendebjelken og de nye kombinerte bærerne/klavellene. Til venstre ser vi også stolpen som støttet opp den gamle. Nå bærer den vel ikke stort annet en historien fra 1969.
Ivar er i gang med sletting av nye spant.
Under finslettinga brukes reier til å sjekke at pankene får godt anlegg.
Ivar stortrives i Vardø. Denne gangen hadde han med hundespannet sitt slik at han kunne få trent det i fritida, og kjøre under litt andre forhold enn hjemme i Gratangen.
En caps med stor solskjerm er fint verneutstyr når en må se godt hva en holder på med.
Tilstanden på bjelkene rundt lasteromsluka er betraktelig bedre. Samtlige stikkbjelker er ok. Det samme gjelder bærer/klaveller. Romluka er nok ikke den opprinnelige (vi får spørre Arthur om det), og det virker som noen ednringer er gjort i bjelkelaget siden det i bakkant av bakre lukeendebjelken er klampet på en bjelke i hele bredde av luka pluss litt til for å ha anlegg til dekksplankene. Denne "ekstra"-bjelken i bakkant av romluka var dårlig, og er skiftet. Den var spikret og har nå fått en 12mm bolt i begge ender (klinket på begge sider) og 3 stk. 5” skipsspiker i midten.
I framkant av fremre lukeendebjelken er det lagt en ekstra dekksbjelke. Denne er i furu. Den har bare litt anlegg på bjelkeveger og den er mest sannsynlig lagt inn nedenfra engang som forsterkning (dette skal vi også spørre Arthur om). Den aktre av denne doble lukeendebjelken var dårlig, og er nå skiftet. Den fremre av disse er ok.
Disse 2 bjelkene er boltet sammen med 3 stk. 12 mm bolter til klavellen. Romlukekarmene (alu) dekker boltene på innsiden, og de lot seg dermed ikke fjerne. De er kappet inntil kravellen. Den aktre (nye) bjelken er montert inntil klavellen med 3 stk. 15 cm franske skruer og den fremre (gamle) ekstra bjelken er montert med 2 stk. 12 mm bolt (klinket på begge sider), en på hver side av romluka (ca. 10cm ifra) og en 15cm fransk skru i endene, ganske nært bjelkeveger, samt 2 stk. 15cm fransk skruer i midten, imellom 12 mm bolter. Alle franske skruer er forsinket og skal få 35mm propper.
Luker og bjelkelag ble understøttet for ikke å miste fasong.
Riving av skandekk.
Dekksbjelken under bakkplanken er dårlig og må skiftes. Det samme gjelder selve bakkplanken.
Spantene i framskipet er slettet og i neste økt skal skandekksplankene legges. Etter det kan dekk på bakk fjernes, bjelkene skiftes, og deretter også bakkplanken. Vi velger å gjøre det i denne rekkefølgen for å sikre fasong i framskipet.
Joost er i gang med riving av dekket mens Ivar og Ægir ordner med dimensjonshøvel og sponavsug..
Hele hoveddekket ble revet. Her ser vi klaveller og bærere under der hvor styrhuset skal stå. På Einar II er bjelkebærerne og klavellene ett og samme stykke tømmer.
Råte i lukeendebjelke.
Skade og gammel reparasjon på bb-side av aktre lukeendebjelke under styrhuskeisingen. Skaden har vært reparert ved at bjelken er doblet i akterkant.
På innsiden av bjelkebæreren var det lagt inn ei forsterkning
Samme skaden som de to forrige bildene, men her er den kombinerte bjelkebæreren/klavellen fjernet. Arthur kunne fortelle at de fikk denne skaden i 1969. Et mannskap på 4 var da på reketråling ved Fiskehalvøya
(Kola), - ikke langt fra det som i etterkant viste seg å være en russisk u-båt
havn. De fikk noe tungt i trålen, antagelig var dette en russisk lyttebøye. De
prøvde alt de kunne for å berge bruket, og båten lå såpass at sjøen sto opp mot
casingen. Belastningen var så stor at bjelken revna. Omsider gikk wiren av og
de mistet bruket. Bjelken ble
da reparert med en lask og en klamp på bb-side. I 1983 ble det lagt en ekstra bjelke inntil, og understøttet med jernstolpe på sb-side av luka. Den gamle
bjelken ble hogget smalere, sannsynligvis var den råtten i bakkant i den delen som
dekk hviler på mot luka. Dette ble gjort på Bugøynes slipp mens båten stod opp for påmontering av aluminiumsrekke og dekket var åpent. Bjelken i
framkant av luka er 13,5 cm. Etter samråd
med Arthur laget vi den nye bjelken i bakkant av luka også i den dimensjon.
De tverrgående klavellene er felt imellom og nedpå dekksbjelkene. Disse er skråskjært i endene slik at de låses av de langsgående.
Stikkbjelkene er tappet inn i bærer/kravellen med en rett tapp som er ca. 5cm høy og 4 cm dyp, på sb-side er tappen smalere enn stikkbjelkene (14mm på hver side). På bb-side er tappene like bred som stikkbjelkene. Stikkbjelkene er boltet til bjelkebæreren med bolter som er spikret på aktersiden av stikkbjelkene (ala lenningsbolter)
Vi lar stolpen som understøttet bjelken med skaden fra 1969 stå, den er felt inn i innredningen og har dessuten en historie å fortelle.
De gamle bjelkene brukes til å finne emner til nye, og kopieres.
Ægir lager ny stikkbjelke.
Lukeendebjelken i akterkant av styhuskeising tilpasses.
Ny bjelke sages ut.
Bærere og klaveller i motoromluka er i et. De er felt ned i bjelkene med enkel svalehale som ikke er skråskjært i underkant, men i vinkel til bæreren og rett ned.
Alle bjelkene i akterskipet (t.o.m. luke endebjelken i forkant av motorromluke) er skiftet. Stikkbjelkene på sb-side er skiftet, på bb-side er de gamle stikkbjelkene brukt på nytt.
Råte i lukeendebjelke.
Skade og gammel reparasjon på bb-side av aktre lukeendebjelke under styrhuskeisingen. Skaden har vært reparert ved at bjelken er doblet i akterkant.
På innsiden av bjelkebæreren var det lagt inn ei forsterkning
De tverrgående klavellene er felt imellom og nedpå dekksbjelkene. Disse er skråskjært i endene slik at de låses av de langsgående.
Stikkbjelkene er tappet inn i bærer/kravellen med en rett tapp som er ca. 5cm høy og 4 cm dyp, på sb-side er tappen smalere enn stikkbjelkene (14mm på hver side). På bb-side er tappene like bred som stikkbjelkene. Stikkbjelkene er boltet til bjelkebæreren med bolter som er spikret på aktersiden av stikkbjelkene (ala lenningsbolter)
Vi lar stolpen som understøttet bjelken med skaden fra 1969 stå, den er felt inn i innredningen og har dessuten en historie å fortelle.
De gamle bjelkene brukes til å finne emner til nye, og kopieres.
Ægir lager ny stikkbjelke.
Ny bjelke sages ut.
Bærere og klaveller i motoromluka er i et. De er felt ned i bjelkene med enkel svalehale som ikke er skråskjært i underkant, men i vinkel til bæreren og rett ned.
Alle bjelkene i akterskipet (t.o.m. luke endebjelken i forkant av motorromluke) er skiftet. Stikkbjelkene på sb-side er skiftet, på bb-side er de gamle stikkbjelkene brukt på nytt.
Stikkbjelkene er låst til bjelkevegerne med enkel svalehale, og spikret med 5" skipsspiker.
Den nye aktre lukeendebjelken og de nye kombinerte bærerne/klavellene. Til venstre ser vi også stolpen som støttet opp den gamle. Nå bærer den vel ikke stort annet en historien fra 1969.
Ivar er i gang med sletting av nye spant.
Under finslettinga brukes reier til å sjekke at pankene får godt anlegg.
Ivar stortrives i Vardø. Denne gangen hadde han med hundespannet sitt slik at han kunne få trent det i fritida, og kjøre under litt andre forhold enn hjemme i Gratangen.
En caps med stor solskjerm er fint verneutstyr når en må se godt hva en holder på med.
Tilstanden på bjelkene rundt lasteromsluka er betraktelig bedre. Samtlige stikkbjelker er ok. Det samme gjelder bærer/klaveller. Romluka er nok ikke den opprinnelige (vi får spørre Arthur om det), og det virker som noen ednringer er gjort i bjelkelaget siden det i bakkant av bakre lukeendebjelken er klampet på en bjelke i hele bredde av luka pluss litt til for å ha anlegg til dekksplankene. Denne "ekstra"-bjelken i bakkant av romluka var dårlig, og er skiftet. Den var spikret og har nå fått en 12mm bolt i begge ender (klinket på begge sider) og 3 stk. 5” skipsspiker i midten.
I framkant av fremre lukeendebjelken er det lagt en ekstra dekksbjelke. Denne er i furu. Den har bare litt anlegg på bjelkeveger og den er mest sannsynlig lagt inn nedenfra engang som forsterkning (dette skal vi også spørre Arthur om). Den aktre av denne doble lukeendebjelken var dårlig, og er nå skiftet. Den fremre av disse er ok.
Disse 2 bjelkene er boltet sammen med 3 stk. 12 mm bolter til klavellen. Romlukekarmene (alu) dekker boltene på innsiden, og de lot seg dermed ikke fjerne. De er kappet inntil kravellen. Den aktre (nye) bjelken er montert inntil klavellen med 3 stk. 15 cm franske skruer og den fremre (gamle) ekstra bjelken er montert med 2 stk. 12 mm bolt (klinket på begge sider), en på hver side av romluka (ca. 10cm ifra) og en 15cm fransk skru i endene, ganske nært bjelkeveger, samt 2 stk. 15cm fransk skruer i midten, imellom 12 mm bolter. Alle franske skruer er forsinket og skal få 35mm propper.
Luker og bjelkelag ble understøttet for ikke å miste fasong.
Riving av skandekk.
Spantene i framskipet er slettet og i neste økt skal skandekksplankene legges. Etter det kan dekk på bakk fjernes, bjelkene skiftes, og deretter også bakkplanken. Vi velger å gjøre det i denne rekkefølgen for å sikre fasong i framskipet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)