10. - 14. juni. Stråkjøl og riving.

Denne uka var fokus på stråkjøl, riving av noe hud, forberedning av stevnskift, samt dekk.

Stråkjølen kiles oppunder båten og slettes.

Stråkjølen og kjølens underside sauses rikelig inn med black varnish, deretter legges det tjærepapp på black varnishen før den settes på. Dette er vanlig prosedyre, og også i tråd med opplysningene Athur har gitt oss.

Her fester Ivar den øvre delen av stråkjølen i forskipet/lottet. Dette er muligens en tidligere reparasjon. Stråkjølen festes med bindhaker.

Imens river Joost hud. Huden overvanns må skiftes pga kraftig nedslipning.

Joost har tatt ut annenhver plank. Han levner annen hver for å holde på plass topptømmer når skandekksplanken skal skiftes.

Her begynner Ivar å bli ferdig med stråkjølen. Disse hydrauliske jekkene fra biltema har vist seg svært anvendelige.

Ægir har påbegynt reparasjon av en bjelke, - den har vært reparert før men må utbedres.

Ægir er konsentrert ved bandsaga. Her sages nytt emne til bjelken han holder på å reparere.

En fin metode å trekke spiker uten å skade det omringliggende trevirket. Med et godt metallbor i passende dimensjon borer en først gjennom hodet på spikeren og inn langs stammen - deretter skrues en terasseskrue inn. Slik får en noe å trekke i, men en må dra mest mulig beint ut.

Her er det stevnspikerne som trekkes. I løpet av neste økt i Vardø skal stevnen skiftes, og det er den operasjonen som her forberedes.

Innerstevnen ser ut til å være i grei forfatning, men selve stevnen er råtten halvannen meter ned fra toppen.

For å komme til skandekksboltene må vi ha ut randplankene. Vi må sage i gumminatene for å unngå å rive opp naboplankene.

Her skaffer vi oss oversikt og dokumenterer hvordan dekket er lagt. Dette gjor vi ved å kritte opp og ta bilder. Her vises noen uheldige omskjøter i fordekket.

Hoveddekket får samme oppmerksomhet.

Neste økt planlegger vi å skifte stevn og noen bjelker. Gjengen som drar oppover blir den samme; Joost, Ivar og Ægir.

4. - 9. juni. Arbeid med kjølen, kjølsvin

Denne økten er det kjølen som er i fokus. Etter forrige økt står det igjen noen kjølbolter som må trekkes, deretter må undersiden av kjølen renses for spiker. Så kan kjølsvinet lages og felles på plass og nye kjølbolter monteres. Deretter skal vi få på plass ny stråkjøl. Denne gangen var det Joost Koelman, Ivar Sørli, og vår nye båtbyggerlærling Ægir Terjeson Sæther som dro til Vardø for å arbeide på Einar II.

Alle huller etter kjølhaker og andre festemidler er plugget med treplugger.

Noen dårlige partier i kjølen ble fjernet. Mens Ivar jobbet med dette, fant han ei strømledning som noen hadde stappet i et markhull i kjølen. Kjølen er 19 bred x 27 cm høy.

Dårlige partier i kjølen ble sagd ut og luset i nye stykker.

Emnet til nytt kjølsvin under bearbeiding. Vi har også fått låne bandsag fra den gamle slippen der Einar II stod, denne er nå hentet og klargjort til bruk i hallen. Det gamle kjølsvinet var fjernet etter at Einar II ble slippsatt, og vi vet ikke de eksakte dimensjonene det gamle hadde. Det nye som nå monteres er 17cm x 17cm.

Hull etter tidligere kjølbolter plugges i hele hullets lengde. Når det nye kjølsvinet er ferdig fellt, bores nye hull på omtrent samme sted, - det er da viktig at vi har fått rensket bort spikere, bolter og bindhaker slik at vi ikke skader verktøyene. Når disse festemidlene er vekke plugges hullene etter dem med treplugger.

Her bores nye huller for kjølbolter. Disse går gjennom kjølsvin, bunnstokker (spant) og kjøl.

Nye kjølbolter lages av 16 mm galvanisert rundtjern. De tilpasses i lengde og gjenges i begge ender før de slåes inn i hullene. Vanligvis bankes boltenene i innenfra, noe som fører til at det danner seg et hode på toppen av bolten over stoppskive, men her er de altså skrudd i begge ender. Skive og mutter under kjølen forsenkes og plugges før tjærepapp og stråkjøl monteres.

Kjølsvinet ferdig fellt og boltet på plass. På undersiden av kjølen er disse forsenket, og hullene plugget. Legg merke til hvor mye ballast det er i Einar II.

Aluminiumen  rundt om på Einar II  er behørig fastskrudd med masse syrefaste skruer og 12 mm låsebolter, og deretter er fenderlist sveiset på slik at den dekker over skruene. Her blir det nok en del varmearbeid på mekanikerne når aluminiumsrekkene skal på igjen. Neste på lista nå er å få lagt ny stråkjøl.

Heimdalen - et kjapt overblikk

Siste uka i april ankom Einar II-motoren Gratangen. Dette er en ensylindret semidiesel, produsert av Heimdal i 1964. Det er en 35-45 hk med hydraulisk omstyring hvor hydraulikkpumpe og sentrifugalregulator er drevet av tannhjul på veivakslingen. I motsetning til Finnøymotoren som står i Brottsjø, kan en bruke hydraulikken og omstyringa selv om mellomakslingen er koblet fra. På Finnøyen er det kjededrift av hydraulikkpumpa via mellomakslingen. Det kan også virke som det er tilstrebet å få et ryddig maskinrom m.h.t. stag, ettersom  noen av disse er lagt langs motoren og kommer opp ved lydpotta på bb-side. Vel, - hovedfokuset i denne omgang var å skaffe seg et overblikk over tilstanden på motoren, for så å konservere delene inntil vi går i gang med den.

Motoren er malt blå av venneforeninga som overtok Einar II i -91. Denne malinga vil vi fjerne, og male den opp med den originale gråfargen. Det er rester etter forkromming på smøreapparatet, smørerør, hendler og handtak, men det er foreløpig usikkert om vi skal kromme det opp igjen.

Topp, sylinder, potte, sentrifugalregulator, stempel, mellomaksling og annet småtteri ble plukket ned og pakket på paller i Vardø. Bunnramma med aksling, stativ og svinghjul ble satt i sin helhet på spesialsnekret bukk og pakket før alt ble sendt fra Vardø til Gratangen.

Her ligger mellomakslingen med koblingshjertet og omstyringshydraulikken. Det viste seg at det har stått noe kondens i omstyringshydraulikken, og det var litt rust på akslingen. Simmeringene på denne var også harde, og bør skiftes. På pallen ligger også den ene av de to vannpumpene. Disse ser ut til å være greie, men har noe rust. Foreløpig er de satt inn med fett, men vil hones opp og overflatebehandles før montering - men vi regner vel nesten med å finne mere tæring i pumpene når vi begynner å arbeide med dem.

Her er veivakslingen heist ut av bunnramma. Krumtappen ble satt inn med fett og pakket inn i Vardø. Vi var nysgjerrige på klaringa i rullelagerene, men det var for tidlig å si noe om det her - før de er vasket. Til høyre ser vi koblingsklokka, og foran den plunsen med pumpestemplene til vannpumpene. Denne er montert på eksenter på akslingen, og er løs, men må overflatebehandles. Pumpestemplene er av messing/bronsje og ser greie ut, og er tildekket for å unngå skader under flytting etc.

Heimdalen har ei relativt avansert bunnramme med utsparinger som utgjør fettbrye for tannhjulsdrev til regulator og hydraulikkpumpe. Det stod en del vann i både bunnpanna og disse utsparingene. Bunnramma er dobbel og det er tilsynelatende en del rust innvendig ved luftinntakene på bb-side, men den er nok godt brukbar.

På sb-side står en aksling for stag til smøreapparatet. Denne drives via stag til pumpeplunsen i bakkant.

Endedekselet, sfærisk rullelager, smørering og veivslynge før vask.
 

Tannhjulet som driver hydraulikkpumpe og regulator. Det er litt antydning til rust på tannhjulet, men ikke så mye at vi tror det skal ha noe å si.

Akslingen til regulatoren stod fast, men er moet løs. Denne er opplagret med kulelager, og disse må skiftes. Drevet til hydraulikkpumpa vises nærmest på bildet.

På bildet ser vi originalfargen til Heimdalen slik den var i Arthur Andreassens eie, - den skal tilbake. Alt mekanisk inni regulatoren er satt inn med rustløser og montert sammen inntil videre.

Stativet er helt og fint, og konserveres inntil videre,

Gummien på innsugsventilene er hard. Fjærene på ventilene er rustne og dårlige. Vi lager sannsynligvis både nye fjærer og gummi.

Rullelageret midt i koblingsklokka her må byttes. Dette er opplagringa i forkant av mellomakslingen som sentrerer koblingshjertet i forhold til klokka.

I de siste årene mens Einar II har stått urørt på slippen har heldigvis stempelet stått på topp, og selv om "gryta" har stått full av vann har altså ikke krumtappen tatt større skade av det. Det er allikevel litt rust på innsiden av krumtappen, og det er usikkert om den må slipes. Ellers er krumtappen målt til å være rund og fin, og satt inn med fett og beskyttende kleder inntil videre.

Det viste seg å være mye slark i de sfæriske rullelagrene. Disse må byttes. De var fulle av skitt, og det har stått vann i dem.

Alle pakningsflater ser fine ut. Kjølekanalene på eksospotta er staket opp, og denne vil etterhvert konserveres med diesel. Potta er ellers hel og fin.

Endelokkene til potta er gjengrodde, men ellers intakte. Vi har forsøkt å stake disse opp uten å lykkes helt. Vi vil forsøke å legge dem i "stripall" som er et effektivt rusfjerningsmiddel. Deretter vil de monteres på potta og fylles med diesel inntil videre.

Stempel og sylinder ble byttet i -89. Det er minimalt med slitekant i sylinderen, og kjølekanalene er åpne. Toppdeksel, mellomstykke og topplokk har sirkulasjon, men trenger utbedring. Disse delene vil forsøkes renset med "stripall" sammens med endelokkene.

En liten kuriositet, - begge dekslene over luftinntakene har samme støpefeilen. "L"en har nok manglet på støpemalen når støpinga fant sted.

Her vises spyle- og eksosportene i sylinderen. Stempelet stod fast høyt i sylinderen, og det er noe overflaterust i den, men ikke mere enn at vi tror den forsvinner ved honing. Stempelringene er intakte, har godt spenn, og lite synlig slitasje. Stempel, sylinder og ringer er satt inn med fett inntil videre.

Her er motoren stablet opp på verkstedet i Gratangen. Kjølekappa på sylinderen er fylt med diesel, mens vi skal rense kanalene videre oppover før disse konserveres. Ellers kan nevnes at stempel, kryssbolt og veivstang virker ok, men veivstanga trenger overflatebehandling pga. rust. Start- og ladeluftventiler og flaske er ennå ikke vurdert. Flaska må trykkprøves og overflatebehandles, Manometeret som går til 25 kg/kubikkcm er defekt, og må erstattes. Smøreapparatet virker ok, men vil renses behørig og muligens forkrommes ettersom det finnes rester av slikt på det og annet. Veivlager ser ut til ha ei form for tæring, men vil uansett støpes i, maskineres og skrapes inn.

Hydraulikkpumpe og regulator er også stablet opp og brennoljesystemet står i diesel. Spreder og ventiler virker ok, men kunne hatt en finere dusj - det kommer vi nok tilbake til en annen gang...

18. - 19. april 2012

18/4 2012

• Lempet bjelkematerial.
• Revet noe hud for å slippe inn luft.
• Trukket kjølbolter. Noen er bøyd inni kjølen og må kappes, det ser ut om man har forsøkt å banke ned kjølboltene uten å ta av stråkjølen først. De vi får ut er dårlige, - det betyr at alle må skiftes.
• Fjernet stråkjølen, den satt fast med bindhaker men var også spikret med kraftige spiker, noen av disse satt såpass fast at de må kappes. Sammen med de bøyde kjølboltene som vi ikke får ut kommer det til å bli en utfordring å bore til de nye kjølboltene uten å treffe noe underveis!
• Ryddet i motorrommet.

19/4 2012

• Trukket de siste kjølboltene og revet det siste av stråkjølen.
• All trematerial til prosjektet ble levert i går kveld. I dag har vi båret det forbi båten til innerst i hallen hvor vi har lagt det på strø.
• Ryddet opp etter denne arbeidsøkten.

Fra rivinga av stråkjølen.

Noen av stråkjølspikerne sitte er relativt kraftige, og sitter så fast at de sannsynligvis må kappes.

 

Kjølbolt og stråkjølspiker.

Noen hudplanker er tatt ut for å slippe luft inn i skroget. Bildet viser også hvor nedslipt huden er.

Huden er slipt helt inn til spikerne.

 Trekking av kjølbolt.

Tidligere kjølreparasjon og stråkjøl med bindhaker.

 Materialene er ankommet.

Arbeidsgjengen. Fra venstre; Ivar Johan Sørli (båtbygger, NNFA), Joost Koelman (båtbygger og prosjektleder, NNFA), Bengt Ivar Olsen (vaktmester ved Varanger Museum, men også deltakende her som ivrig altmuligmann) og til høyre John Åge Sørli (mekaniker, NNFA)

Ei slags merkelig guffe mellom treverk og aluminium. Aluminiumen er forsøkt isolert, men en god del tæring har nok funnet sted.

 Akterstevnen.

Huden er såpass nedslipt at en god del spiker må trekkes slik at disse kan forsenkes ytterligere og hullenne plugges med karponer.

 Arthur Andreassen er på plass.

Arthur er i gang. Han har enormt masse å fortelle, og femti års erfaring med båten og dens motorer. Det har alltid stått Heimdal-motorer i Einar II, og Arthur har kun godord om disse.

 Materialene er ankommet, og båret inn forbi Einar II og lagt på strø.

Vi har hatt et trivelig opphold, og ser frem til neste økt som er planlagt rett over pinse. Da skal vi; reparere kjøl, felle kjølsvin, montere kjølbolter og montere stråkjøl. Motoren ventes til Gratangen den 24. april, og den vil da konserveres inntil videre.