Arbeid på Heimdalen.

Vi har begynt å jobbe med Heimdal-motoren som tilhører Einar II. Denne har vi på verkstedet ved fartøyvernsenteret. Demonteringa har vist seg vanskelig ettersom delene var veldig hardt sammenskrudd, og koner og anleggsflater hadde rustangrep.

Konen på veivakslingen hadde ei dårlig anleggsflate, og en del rust hadde dannet seg i hulrommet mellom aksling og svinghjul. For å få løs svinghjulet måtte dette varmes opp, mens avdrager stod påmontert. Etter 7-8 forsøk lyktes vi omsider å få svinghjulet av. Når en varmer opp svinghjul for demontering er det viktig at hele emnet varmes jevnt opp, også den ytre banen. Hvis man slurver med dette risikerer man at støpegodset sprekker.

Veivakslingen på Heimdalen er forsynt med sfæriske rullelager. Disse skal skiftes ut. For å få disse av må også koblingsklokke og tannhjulsdrev for regulator og hydraulikkpumpe demonteres.

Her ser vi lagrene, tannhjulsdrevet og koblingsklokke med påmontert pumpepluns på eksenter.

Pumpeplunsen er demontert. Koblingsklokke og pumpe-eksenter i ett stykke. En avdrager er laget, og mutrene på bildet brukes til å dra koblingsklokka av akslingen.

På innsiden av koblingsklokka presser avdrageren mot akslingen.

Koblingsklokka satt også fast. Flere forsøk med varming måtte til før den ga seg. Også her er det viktig å varme hele emnet jevnt opp for å unngå at godset sprekker.

Akslingen bærer vitne om hvor dårlig kontakt det har vært mellom kon og koblingsklokke. Mye rust, og svært vanskelig å få demontert, - men den kom til slutt.

Så demonteres tannhjulsdrevet som driver regulator og hydraulikkpumpa.

De sfæriske rullelagrene måtte skjæres av - de satt dønn fast. De minste messingringene på bildet er tetningsringene mot veivhuset. Disse spennes ut med fjærer i forsenkningene i ringene. Ringene har sett-tapp, og fjærene spenner mot veivslyngene. Den store messingringen er smøreringen, som får olje fra smørehull i veivhuset, og leder denne opp til krumtappen. Smørepunktet i veivhuset er en rørstubb som kalles grisetryne på grunn av dens form. Denne stubben står inni smøreringen, og må derfor demonteres før veivhuset løftes av - ellers kan en skade både grisetryne og smørering.

Bunnramma har en del tæring i anleggene mot fundament. Her sliper vi bort dårlig gods. Vi har ikke bestemt oss for hvordan vi skal reparere dette - enten slaglodder vi på nytt gods og maskinerer, eller så fyller vi i med kjemisk metall.

Her er bunnramma smurt med Owatrol penetrerende olje, og varmet opp med varmepistoler som blåser inn i luftinnsugshullene. Ved tæringsflatene pipler det ut noe som kan se ut som salter, som krystalliserer seg, fra godset. Vi lot varmepistolene stå å blåse til denne piplinga opphørte, for så å slipe bort disse restene.

Til fjerning av maling og rust etc. bruker vi nå et produkt som heter "Strip-All". Dette kom i pulverform sammens med et oljefat og et varmeelement. Klikk på bildet for å se større versjon, slik at du kan lese bruksanvisninga.

Her er mellomstykket på vei ned i "Strip-All"-blandinga.

Delene ligger i "Strip-all" noen timer...

...mens varmeelementet holder temperaturen på omlag 60 grader celsius. Vi har laget hull for varmeelementet i lokket på oljefatet.

Mellomstykket etter fire timer i "Strip-All" og behørig skylling med vann.

Toppdekslet. Messingforinga for spreder og kjølvannsflensen inneholder zink, noe som gjør at en skal være forsiktig med hvor lenge disse delene blir liggende i "Strip-All". Etter fire timer i "Strip-all" kunne vi imidlertid ikke se noen forringelse av disse delene. Bronselegeringer som i hovedsak består av kobber og tinn tåler behandlinga bedre.

Innsugsluke før "Strip-all"-bad.

Innsugslukene og klemflensen. Ved innsugsventilene var det gummiklaffer - disse har imidlertid "Stip-All"-blandinga "spist opp".

Heimdal-deler klare for ei ekstra skylling og overflatebehandling.

Sylinderens øvre pakningsflate før ett bad i "Strip-All".

Pakningsflata etter "Strip-All"-bad. Vi kjørte hele sylinderen i badet, og skal gi den og andre deler med kjølekanaler en omgang til.

2. økt 2013, 15.-26. april

Denne økta stilte vi mannsterke med 4 mann. Håvard, Ivar og Ægir foruten prosjektleder Joost. Det var det vårløsning i Vardø denne gang, og noe tid gikk med til å drenere hallen for smeltevann. Det var også en mindre driftsstans på dimensjonshøvelen som heftet gutta en stund. Likevel kom dem stort sett i mål med arbeidet som har bestått av planking på skroget og legging av dekk.

Fokuset på denne økta var å ferdigstille oppbordinga av huden. Her er det Håvard som tar svaien på en plank mot spunningen og overfører dette til malbrettet.

 Justering av de gamle natene må ofte til.

Slik går nu dagan med utstikk av plank, steaming og montering. Ivar slår fyllplanken på babord side fram mot spunninga i forstevnet.

Ivar presser bordet og Joost og Håvard slår etter og får bordet inn mot spantene.

Så kappes det på lengda, slås inn og festes. Her skal det passe på første forsøk. Intet rom for justeringer.

 Fin svung på forskipet.

Under oppholdet i Vardø arrangerte Varanger museum seminar med tema kystkultur og industrielle kulturminner knyttet til fiskeri. Da var det blant annet befaring på Einar II. Her orienterer Joost seminardeltagerene som kom fra bla Riksantikvaren, Finnmark fylke, Vardø kommune, NNFA og Varanger museum. Seminaret var også åpent for andre interesserte.

Aluminium reagerer kjemisk på en eller annen måte med treverk ombord i båter. Dette ser vi ofte i form av en kornete grøt i anleggsflatene mellom tre og aliminium. Men at det plutselig begynner å piple fram i våt form på en gammel båt slik vi ser her har vi aldri vært borte i. Det er ikke engang lagt nytt treverk inntil den gamle aluminiumsluka. Gutta tørka vekk, og neste dag var det tilbake.

Her instruerer båtbygger Ivar lærling Ægir i dekkslegging på hoveddekket. I mellom seg har de lukeåpningen for casing og styrhus.

Her er Ægir i gang med dekkslegging.

Bjelkelaget finavrettes med rei før legging av dekket.

Til innfesting av dekksplank benyttes 4 toms skipsspiker. En dorhammer brukes for å slå spikeren ned i forsenkinga. Dekksplanken er 52 mm tjukk og snittbredden rund 100 mm. Breddene er lagt etter det gamle dekket, og tilpasses mot den gamle hakaplanken.

Her ser vi det nye dekket tilpasset den gamle hakaplanken. Vi ser også restene av de gamle rekkestøttene som ble kappet da Einar II fikk aluminiumsrekke.

Her ser vi overgangen mellom hakaplank og reimer. De to ytterste smale breddene mot rekkestøttene er reimene. Den nærmest selve dekket er drivreima som er felt ned i bjelkene for å motstå presset når man driver dekket tett med tjæradrev.

Økta er over for denne gang. Oppbordinga av skroget er fullført og dekket er påbegynt. Totalt er det lagt 201 meter hudplank. Neste økt blir dekket ferdigstilt og skal klargjøres langs skandekk for motering av aluminiumsrekka. Skroget skal slettes og finhøvles.

1. økt 2013, 11.- 22. mars

Årets første økt på Einar II startet i et vinterpreget Vardø. Oppholdet begynte med å rydde seg fram til hall og utstyr. Det ble heldigvis råd med maskinell snøryddingshjelp etterhvert. Planen for økten var i hovedsak å fortsette med planking av skroget. Det ble under oppholdet lagt omlag 100 meter ny hudplank.

 

Her gjøres steamkasse og kjele klar til bruk.

Dette var første tur til Einar II-prosjektet for vår nytilsatte mann, Håvard. Her finhøvles hudplanken før den skal i steamkassa.

De gamle hudplankene, samt opplysninger fra Arthur Andreassen, viste at båtbyggeriet som bygde Einar la plankene tett mot hverandre uten å høvle nat på kantene. Natene ble kun slått opp med drivjern før drevet ble satt i mellom plankene. Vi fulgte nesten samme prinsipp, men laget en ørliten skrå på kanten for lettere å entre natet med drevet. Hudplankene er tørre og gode og vil neppe åpne seg mye på skroget i vårtørka.

Her er en hudplank hentet ut av steamkassa.

Det gjelder å være snar i kulda, og få bøyd den på skroget mens den er varm.

Tight montering mot forrige hudplank er påkrevet.

 

Så skal det forsenkes og forborres.

Planken innfestes først mot stevnet.

 

 Så klemmes den fast mot spantene...

 ...og spikres fortløpende med 5 toms skipsspiker.

 Så er det fyllplank på oppbakkinga styrbord side.

 Varm plank i kald hall.

På en fyllplank er det ikke rom for tvinger. Tilpassinga må være så tett at planken sitter av seg selv.

 Omlag halvparten av hudplankene gjenstår etter denne økta.

Tidligere eier Arthur Andreassen følger opp arbeidet på hver økt vi utfører på Einar II. Det er stadig ny informasjon og hente fra Arthur. Her er det Endre Lund som følger oppmerksom med. På neste tur til Vardø skal også dekket påbegynes.